Linneas kamp
- Forfatter: Anne-Britt Harsem
- Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Linnea blir mor da hun bare er 14 år. Barnefar, Adam, er to år eldre. Begge familiene ønsker å stille opp, men barnevernet mener det ikke er nok. Linnea og babyen blir plassert på et familiesenter, hvor de skal veiledes i morsrollen. Det som skulle være en trygghet, blir raskt et mareritt. Ingenting er bra nok for veilederne, de hører ikke på familien, og det virker som om konklusjonen deres var bestemt allerede fra starten av.
Bok som vekker sterke følelser
Allerede på de første sidene skjønner jeg at dette blir en tøff bok å lese. Det er vondt når barnevernet, som skal være en ressurs, i stedet framstår som en instans som bryter ned familier. Sinnet bygger seg opp mens jeg leser, og jeg blir oppriktig trist over hvordan makten brukes.
Selv om en sak alltid har flere sider, er jeg ikke i tvil om at dette som beskrives er korrekt. Anne-Britt Harsem er en grundig og pålitelig forfatter, og jeg har tidligere hørt lignende historier om maktmisbruk i barnevernet. Slike fortellinger nevnes også i boka.
På «Tryg familiesenter», om det er det virkelige navnet vites ikke, hever de ansatte seg over leger og helsepersonell, og setter egne diagnoser. Lærere, helsesøster, jordmor og lege hadde et annet syn, men det var senteret som ble hørt. Det er skremmende.
Jeg håper ansatte som ser maktmisbruk, tør å bruke stemmen sin. Veilederne på senteret snakker om empati, omsorg og formidling, men ut fra historien, virker det ikke som om de selv har et snev av disse egenskapene.
Jeg har selv jobbet i offentlig etat og vet at det går an å bruke hodet midt i jungelen av regler og rutiner. Men sjelden har jeg blitt så sint på systemet som under denne lesningen. Jeg håper virkelig at noen høyt oppe tar dette på alvor og gransker både senteret og rutinene deres.
Boka fikk meg til å reflektere over egen ungdomstid. Da jeg var 15 år, passet jeg min nyfødte nevø en hel uke alene, uten fasttelefon, uten mobil, og med foreldrene mine et stykke unna. Det oppsto aldri problemer. Hadde kanskje barn enklere behov før? I dag har man mobiltelefon tilgjengelig, og Linnea hadde flere ressurssterke folk rundt seg. Likevel ble hun møtt med mistillit. Det er vanskelig å se dette som noe annet enn et grovt maktmisbruk.
Harsem skriver som vanlig godt, og jeg anbefaler både denne og hennes tidligere bøker.
"Linneas kamp" er en viktig bok. Den vekker sterke følelser, og jeg håper mange leser den – både privatpersoner og de som jobber i systemet. Kanskje kan den føre til endring, og at Linneas historie tas til etterretning.
Terningkast: 5+
Info:
Forfatter: Anne-Britt Harsem
Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår i Norge: 2025
Antall sider: 221
Format: Innbundet
Forlaget skriver:
Linnea er fjorten år, og Adam seksten, da de blir foreldre til en liten gutt. De er for unge til å ta seg av babyen alene, men de har familie med ressurser som ønsker å stille opp.
Familien til Linnea har god erfaring med barnevernet fra tidligere av. Derfor føles det riktig å si ja til et opphold på et familiesenter hvor Linnea skal få veiledning i morsrollen.
På familiesenteret oppstår det problemer med en gang. Senteret rapporterer alt videre til barnevernet i form av rapporter og veiledernes konklusjoner. Hvem er det barnevernet har mest tiltro til? Linnea og familien, eller veilederne? Vedtak barnevernet gjør er basert på rapportene de får fra familiesenteret. Fem uker etter at Linnea flytter inn på senteret, kommer barnevernet for å hente sønnen hennes. Med seg har de politi utstyrt med batonger og håndjern.
Linneas kamp begynner.
Om forfatteren:
Anne-Britt Harsem (f. 1961) debuterte som sakprosaforfatter i 2012 med Mammas svik, om overgrepssaken i Alvdal. Året etter ga hun ut oppfølgeren Brev til min datter og til slutt I et hus i Alvdal. Bøkene utgjør den såkalte Alvdal-trilogien.
Harsem har i en årrekke vært frilanser for Statsforvalteren i Oslo og Viken som midlertidig verge i forbindelse med tilrettelagte avhør av barn og unge i straffesaker der mindreårige har status som vitne eller fornærmet.
Barneranerne som kom ut i 2016 ble nominert til Østfoldungdommens kritikerpris.
I 2019 ga Harsem ut Den mørke hemmeligheten i Tysfjord, om overgrepssaken i Tysfjord. Da boken kom ut toppet den boklista for generell litteratur. Litteraturkritiker Leif Ekle anmeldte boken for NRK Bok og skrev blant annet at tekstens fine balansegang mellom det personlig, sterkt opplevde og det nøkternt fortalte bidrar til å gi boken en aura av uimotståelig troverdighet og autoritet.
I 2020 ga Harsem ut oppfølgeren Lena fra Tysfjord. En historie om rasisme, svik og forsoning hvor hun tar med leser både en og to generasjoner tilbake i tid og forteller om samenes liv inni Hellmofjorden, om fornorskingspolitikken, raseforskningen på nittentjuetallet og om de lulesamiske grenselosenes innsats under andre verdenskrig.
I 2021 ga Harsem ut Naboene. 22. juli og tiden etter. Boken fører stemmen til flere av naboene som deltok i redningsarbeidet 22. juli, om livet deres i tiden etter, og om prosessen rundt minnestedet.
Mars 2023 lanserte Harsem boka Din vilje skje - En oppvekst med karismatisk kristendom. Historien i denne boken baserer seg på samtaler med en kvinne som i ung alder ble dratt inn i et pinsemiljø mot sin vilje.
Flere av Harsems bøker har i mange år toppet listene hos de norske strømmetjenestene. I 2022 var hun en av forfatterne med landets høyeste lyttertall.
– Harsem er flink med mennesker, noe som gjør at folk vil fortelle henne sin historie. Det handler om tillit og redelighet, samtidig som hun skriver i en stil som folk liker å lese og åpenbart lytte til. Mange har nok oppdaget henne på grunn av lydbøkene, har leder av Stoytel, Håkon Havik, uttalt i Budstikka.
Tre av bøkene til Harsem er oversatt og utgitt i Sverige på det svenske forlaget Lind & Co.
Harsem er medlem av Norsk faglitterær forfatterforening.
Om meg:
Denne bokanmeldelsen er basert på min personlige mening. Jeg leser ikke bøker for å fremme forfattere eller forlag. Jeg leser kun bøker jeg selv ønsker å lese. Jeg tjener ikke penger på nettsiden, og er ikke på noen måte knyttet til forlag eller forfatter. Mine bokanmeldelser publiseres hovedsakelig her på nettsiden min, og noen ganger i Hverdagsnettmagasinet.
Jeg er utdannet innenfor økonomi og revisjon, og har jobbet nesten 24 år i Skatteetaten. Nå er jeg frilansjournalist, og redaktør, i tillegg til at jeg skriver på et hemmelig prosjekt. Jeg har ingen litteraturutdannelse, men har flere år med erfaring fra bokformidling. I tillegg har jeg lang erfaring i å drive nettsted – Hverdagsnett har eksistert siden starten av 2000-tallet.
FØLG MEG VELDIG GJERNE PÅ INSTAGRAM: https://www.instagram.com/hverdagsnett/
Hvordan bestemmer jeg terningkastene?
6 – Perfekt historie som har ALT jeg ser etter i en bok. Den Må være godt skrevet. Historien må være interessant og spennende, og den må ikke være for forutsigbar. En bok du kan glede deg ekstra til.
5 – Historie med "litt ekstra". Den "sitter igjen" lenge, og har god leseflyt eller et bra spenningsnivå, så det ikke blir kjedelig (Jeg er tross alt en krimelsker). Handlingen må ikke være for opplagt. Står det mellom mange bøker, så er dette en jeg absolutt anbefaler å plukke først.
4 – En normalt bra bok som er verdt å lese, men mangler noe for å nå lenger opp. Kanskje den er for forutsigbar, ligner andre, lite troverdig, eller at den ikke helt treffer meg. Normalkarakter for de fleste bøker.
3 – En bok hvor historien ikke helt fenger, er for "lett", kanskje fremdriften går for tregt – eller den har andre ting som trekker ned. Kan likevel være ok å lese.
2 – Velg en annen bok. Sannsynligvis kjedelig, dårlig språk, lite troverdighet og/eller altfor forutsigbar.
1 – Styr unna! Bruk tiden din på en annen bok.
Alle karakterene kan også få en ekstra pluss eller minus. Når jeg leser, prøver jeg så godt jeg kan å plukke ut bøker som fortjener terningkast 4 eller bedre. Livet er for kort til å lese dårlige bøker ;)
Og for ordens skyld: Jeg står for meningene mine. De er ikke til salgs ;)
Hva betyr det at en bok er mottatt som leseeksemplar/forhåndseksemplar?
Det er bøker som forlag eller forfatter sender ut for eventuell anmeldelse, mange ganger uoppfordret, og noen ganger før de er tilgjengelig i butikken. Leseeeksemplarer kan likestilles med bøker man får i gave, låner på bibliotek eller kjøper selv. Man står alltid helt fritt til selv bestemme om man faktisk VIL lese boka, NÅR man leser den, om man faktisk VIL anmelde den og HVA man vil skrive. Det er reglene i Markedsføringsloven som bestemmer at dette SKAL merkes som leseeksempler.
En anmeldelse SKAL være nøytral, og uten bindinger til forlag og forfatter. Mine anmeldelser gjenspeiler min ærlige og subjektive mening, og er skrevet i mitt personlige oppsett – selv om det å gi riktig terningkast noen ganger kan være en utfordring.
Alle leseeksemplarer blir stemplet – slik at de ikke har noen økonomisk verdi, og ikke kan videreselges. Arbeidet med å formidle bøker gjør jeg av idealistiske grunner, fordi jeg ønsker å INSPIRERE til at gode bøker skal nå ut til flere lesere.
Dette er viktige punkter for meg for å kunne anbefale en bok.